Søndag 3. juni 2018 ble jeg vekket i 7-tiden av at hundene nede var svært urolige - noe som er unormalt for mine ganske så late bulldogger så tidlig om morningen. Da klokken passerte 07.30 begynte jeg å høre piping på utsiden av soveromsvinduet , og ganske raskt skjønte jeg at det dreide seg om en kattunge som pep. Ved inngangsdøra mi satt det en ganske fortvilet kattunge og pep etter moren sin, og jeg oppdaget raskt at kattungen hadde brukket sitt høyre bakben og hale. Jeg lette både høyt og lavt etter mor eller søken , men etter flere timer med leting måtte jeg til slutt innse at det kun var denne ene kattungen. Etter å ha røntget ben og hale ble det raskt klart at hverken ben eller hale var til å redde ; både stygge brudd og nerveskader gjorde at både ben og hale var ute av drift. Valget jeg stod ovenfor var ikke på noen som helst måte enkelt ; skulle det lille nøstet få slippe, eller skulle vi prøve å amputere ben og hale for å se hvordan han ville klare seg med tre ben ?

​

Etter nøye vurderinger og drøftinger med flere andre veterinærer hvor alle sider av saken ble nøye drøftet , medisinske som etiske og morale, kom vi frem til at kattungen fortjente denne sjangsen. Jeg må også legge til at denne lille fyren allerede hadde lært seg å bare bruke tre ben da han ble funnet. Timmy som han ble hetende gikk gjennom operasjon uten komplikasjoner , og hadde ingen problemer med kun å bevege seg med tre ben - mest sannsynlig hadde han jo ikke kunne brukt mer enn tre ben den siste perioden grunnet bruddet. 

​

Timmy-Tre-Bein som kallenavnet hans ble viste seg raskt å være en ekstremt kosen liten fyr, og det ble snart klart av hverken jeg eller kjæresten min ønsket å lete etter noe nytt hjem til Timmy - vi ville rett og slett beholde den lille hjerteknuseren selv for å gi han best mulig oppfølging mtp. benet hans. 

​

Timmy-Tre-Ben er en skikkelig koseklump og vil aller helst ligge på fanget hele tiden. Det er nok godt mulig at han blir en smule bortskjemt grunnet benet sitt. 

​

​

​

I 2019 flyttet vi fra Hof til Holmestrand , og bor nå rett ved Botnemarka. Vi var veldig usikre på om Timmy kom til å klare å være litt ute - eller om han ville bli et lett bytte for andre dyr. Vi kjøpte derfor GPS som vi hang på halsbåndet hans , og mens Timmy hoppet fornøyd rundt i hagen løp matmor bak med app på telefonen og sporet hver eneste lille bevegelse Timmy gjorde. Etter noen dager ble det fort klart at Timmy bare holder seg i hagen og litt i skogen bak huset - det lengste han gikk var bort til naboen for å si hei. Timmy får derfor nå være "utekatt" - han har innetid og må komme inn kl 20 hver kveld , og må alltid ha på GPS-en sin, men får gå ute på dagtid . Han ELSKER å være ute, og det er godt å se hvor mye han koser seg ute i hagen. 

På bildet er Timmy avbildet med den lille GPS-en sin rundt halsen 

​

​