Jeg har ikke deltatt på mange utstillinger selv, men da jeg gjorde det og kattene mine fikk fantastiske tilbakemeldinger og sløyfer med både EX1 og CAC var jeg så stolt at eg holdt på å sprekke. Jeg var utrolig heldig, og fikk god hjelp og veiledning av mange svært dyktige katte-elskere, og jeg lærte utrolig mye. 

Som veterinær gjør jeg meg mange tanker rundt dette med utstilling og avl. Selvsagt mener jeg at det er flott at forskjellige raser skal ha forskjellige standarder som følges, men til hvilken pris? 

​

La meg stille spørsmålet annerledes: 

Hvor ille ville det være om rasestandarden ble noe justert for å oppnå helsefordeler? 

Vi ser at flere og flere dommere (både innen hunderase og katteraser) gir mest poeng til de mer "ekstreme" individene, noe som igjen kan føre til dårligere helse når disse linjene føres videre. 

​

Og la meg presisere før jeg risikerer å tråkke noen på tærne nå; jeg syns utstilling i seg selv er viktig. Utstilling kan bidra konstruktivt til at raseavl blir gjort riktig. Man ønsker jo ikke at en hvilken som helst katt innen en rase skal føres videre bare fordi dyret er av riktig rase, man ønsker jo å bringe de rasetypisk individene videre, slik at man best kan bevare rasen på en best mulig måte. 

​

Jeg har selv som veterinær sett svært høyt premierte persere som brukes i avl og som ikke får puste ordentlig pga trange luftveier, høyt premierte hunder med alvorlig allergi som også brukes i avl (allergi er arvelig og individer med allergi bør aldri avles på), champion-hunder med kraftig hofte-dysplasi (som også er arvelig), bare for å nevne noe. Jeg har også møtt svært sinte dyr (både katter og hunder) som avles på fordi de eksteriørmessig er flotte og gjør det godt på utstilling. På den andre siden har jeg møtt dyr som har vært både friske og svært trivelige, og som kanskje er nettopp en slik type personlighet med en slik helse som kan være bra for rasen videre , men så brukes de ikke i avl fordi størrelsen kanskje har vært litt for liten i forhold til rasestandard, eller tegningene ikke helt korrekte. 

​

Betyr god premie på utstilling at katten er sunn og frisk? 
Er egentlig et dyr med gode resultater på utstilling  et dyr med godt eksteriør sett fra et helsemessig perspektiv? 

Jeg mener utstilling også baseres på kriterier for god helse og funksjon. 

Noe av det som kanskje bekymrer meg mest er at allmenheten, som kanskje ikke har god kunnskap om eksteriør eller helse, tenker at de individene som har gjort det svært godt på utstilling er de beste individene, selv om kanskje ikke helsen eller gemyttet hos disse individene er det beste. 

​

Noen raser har også egne egenskaper som er viktig at det avles videre på, dette gjelder vel egentlig mest for hunder. Med dette mener jeg at en vakker jakthund kanskje ikke er den beste å avle på, dersom den er helt udugelig på jakt. Det er heller ikke bra å avle på en trekkhund som trekker kjempegodt dersom den får forkalkninger etter to år. 

​

Jeg mener vi trenger mer fokus på helheten, og de som sitter med makten til å kunne gjøre endringer innen dette feltet må informere og drive med bevisstgjøring. Hvis flere jobber med dette som mål vil man kanskje kunne se endringer, men det vil ta tid. 

Det vi har til felles alle sammen er at vi elsker dyra våre, og ønsker det beste for dem. Derfor mener jeg det er viktig å alltid være kritisk til egen rase, og tenke gjennom hva som kan gjøre rasen enda bedre enn den allerede er, samt og oppmuntre de trekk og egenskaper som gir best helse og funksjon også, i tillegg til det flotte utseende vi falt sånn for hos rasen vår. 

​

Som nevnt over syns jeg utstilling er en viktig del av oppdrett og avl, men som veterinær savner jeg mer fokus på en helhetlig vurdering som også sier noe om både helse og gemytt. Kanskje vi på denne måten kunne gjort rasene vi er så stolte av og glade i enda bedre enn de allerede er? 

​